Det poetiske hjørnet

I anledning av at jeg har fått tilsammen fire dikt på trykk hos Tekst forlag, vil jeg publisere noen av de her.

Det første diktet heter Døde demoner og ble utgitt i 2022 i antologien Årets dikt 2022.

Det har skjedd en del siden jeg la ut det poetiske hjørnet her på hjemmesiden og skrev teksten ovenfor.Jeg sendte nemlig inn et manus med flere dikt som har blitt nedskrevet i løpet av mange år til Lyrikkforlaget omtrent samtidig som jeg fikk vite at jeg fikk med tre dikt i Et vindu inn. Så i midten av november fikk jeg svar der det sto at de mente tekstene hadde potensialet til å bli en diktsamling. Vil derfor legge ut litt etterhvert både om hvordan jeg fikk inspirasjon til noen av diktene og enkelte av diktene som kommer i antologien her fremover.

Dikt 1: Den gamle rågeita, (behind the scenes): Forrige vinter kom det mye snø og jeg var så heldig å ha besøk av en liten rådyrfamilie vinteren gjennom. Det er rart med å ha med å ha ville dyr så tett på, man blir på en måte kjent med hvert enkelt individ,

Plutselig var det ikke bare en flokk med hvilke som helst rådyr, men individuelle trekk og forskjellige personligheter begynte å tre frem. Det ble etterhvert enkelt å skille de ulike individene fra hverandre. Flokken besto av en ung geit med det som trolig var to fjorårsunger hvorav den ene var en liten bukk. I tillegg var det en stor bukk som ikke levnet noe tvil om hvem som var sjefen i området og altså en gammel rågeit. Den gamle var den eneste den store bukken så ut til å tolerere. Særlig den vesle bukken fikk gjennomgå og ble kjeppjaget hver gang bukken oppdaget den i nærheten. Den gamle rågeita så etterhvert mer og mer sliten og medtatt ut og stadig oftere så jeg henne ligge alene i hagen bak huset. Alltid på samme sted. Jeg fikk så vondt av henne, der hun lå og ble skrøpeligere og skrøpeligere ettersom dagene og ukene gikk. Jeg har aldri sett noe mer til henne etter denne vinteren, men hun inspirerte meg til å skrive diktet Den gamle rågeita.